Eiendommen & Slottet
Anno 1883
Den første gangen Torreby eller Toreby nevnes er fra norske middelalderske handlinger i 1317 når kong Håkon V Magnusson donerer en halv pakke med land til St. Michaels kapell i Tönsberg. Fram til 1661, etter å ha eid både norsk og dansk, ble feltmarskalk og generalguvernør Rutger von Aschenberg eier av Torreby. I løpet av hans levetid ble det gule herskapshuset reist som er ved siden av hull ni. Boet var relatert til grossisten norske Niels Georg Sörensen overtok Torreby i 1886. Han skapte formuen ved å eksportere treprodukter til Spania sammen med selskapet Hans Rasmus Austrup som innløste Sörenson fra selskapet i 1872 for 2 225 000 svenske kroner. Disse pengene investerte han i skog og sagbruk rundt om i landet. Blant disse selskapene eide han et treforedlingsfirma i Sävenäs og fikk en viss forankring til vestkysten og Bohuslän. Han følte på dette tidspunktet at han trengte et landsted og kjøpte dermed Torreby eiendom i 1886.
I 1887 fikk han slottet bygget. Arkitekt, Adolf Emil Melander var den samme mannen som også bygde om boligen i Stockholm, det såkalte Fersenska-palasset på Blasieholmen. Han lot seg inspirere av tidene Landshus i England og Skottland. Bygningen, som ble delt inn i 24 rom, kostet rundt 100 000 svenske kroner, som på det tidspunktet var en stor sum penger. Niels Georg Sörenson opprettet en mønstergård og importerte Jersey-skjorter direkte fra Jersey til gården. Melken ble bearbeidet i vårt eget meieri (det hvite hus ved hull 13.)
Niels Georg Sørensen
(født 21. februar 1833 i Drøbak, død 21. juli 1917) var en norsk forretningsmann (trelast) med suksess i Sverige.
Han flyttet med familien og endte opp i Kristiansund, der han lærte endel om klippfisk. Så reiste han til Spania i 1849, vel seksten år gammel og oppholdt seg et par år. Også hans brødre Abraham og Johan Sørensen (1830–1918) kom efter. Fra 1856 drev han forretning i Barcelona sammen med den senere statsråd Hans Rasmus Astrup (1831–1898) fra Molde, som på denne tiden la grunnlag for sin formue med flere dristige foretak. Radarparet etablerte så kontoret Astrup och Sörensen i Stockholm der Sørensen ble direktør, kontorene i Flemingska palatset. I 1868 etablerte de Skutskärs bruk, et dampdrevet sagbruk i Skutskär. Deres samarbeid synes å ha blitt avsluttet i 1872, da Astrup betalte Niels Georg for å få overtatt hans del. For dette investerte han i svenske eiendommer. Han hadde nylig giftet seg igjen, og kjøpte også (i 1872) et sted å bo med kona og ungene, det Fersenska palatset. Niels og brødrene etablerte i 1874 Säfveåns AB ved Göteborg, et sagverk og trelastfirma i damp. Niels ble nok værende i Sverige, mens broren Johan forflyttet seg til Kristiania og forlagsbransjen. Niels etablerte Sågvärksegarnes garantiförening og stod bak flere oppfinnelser som han tok patent i. For dette mottok han både St. Olavs Orden og den svenske vasaordenen.
Niels Georg var sønn av kjøpmann, skipskaptein og fyrforvalter Abraham Georg Sørensen (født 1794) og Anne Elisabeth (Nancy) Samuelson (født 1801). Johan ble gift i 1859 med Magdalene Margarethe Dahl (1836–1861) datter av kjøpmann Hans Herlof Dahl (1801–1866) som var født i Molde, men ble kjøpmann i Kristiansund. Kona døde i Stockholm i 1861. Dernest giftet han seg i 1871 med den tretten år yngre Sofia (Lizinka) Elisabeth af Ugglas (1847–1924), datter av den svenske greve Ludvig af Ugglas (1814–1880) fra Stockholm. Hans første datter Magdalena Margrethe (1861–1924) fra det første ekteskapet, ble i 1883 gift med statsminister og landshøvding, Baron Gerhard Louis de Geer af Finspång (1854–1935), eller bare Louis De Geer. I sitt andre ekteskap hadde han sønnene Olof Tryggve (1879) og Einar Folke (født 1875).
Han og familien hadde altså sitt faste bosted i Stockholm (Fersenska palatset), som i 1881 ble renovert ved hjelp av de svenske arkitekter Adolf Emil Melander (1845–1933) og Helgo Zettervall (1831–1907). Med Melanders hjelp lot han i 1887 oppføre Torreby slott på tettstedet Torreby, beliggende i Munkedal kommune, som igjen ligger i Västra Götalands län, ikke langt fra Göteborg. Melander hadde tillagt det en romantisk nygotisk stil. Det hadde tjuefire rom og kostet 100 000 kroner å oppføre. Dette var også en stor gård, drevet som mønsterbruk med spesielle kyr importert fra øya Jersey. Etter Sørensens død i 1917 ble Fersenska palatset solgt til hans firma Säfveån AB, mens Torreby Slott ble overtatt av hans tre sønner som måtte selge det ut av familien i 1948.
Torreby Golfklubb
Den nye eieren av Torreby eiendom Stig Widell tok initiativet til i 1960 for å transformere jordbruk og fruktdyrking på eiendom til en golfklubb.
Tankene og ideene var dristige fordi golf ikke var noe som ble praktisert i Sverige i særlig grad og i Bohuslän var det ingen golfbane under bygging ennå.
Året etter ble det besluttet å danne en klubb med bare 9 medlemmer. Videre er det også bestemt at det skal konstrueres et midlertidig kurs med 5-6 hull. Allerede det første året hadde greenfee-spillerne Margit og Bertil Westblad erklært at etter runden, «Aldri mer Torreby Golf Club».
Begge ble senere medlemmer og gjorde stor innsats for klubben. Bertil ble styreleder i både Torreby og det svenske golfforbundet.
I 1962 ble klubben valgt som medlem av det svenske golfforbundet. I løpet av dette året ble de første 9 hullene klargjort for spill, disse hullene var den dagen den delen som i dag okkuperer hull 11-17. I 1908 ble en frukthage plantet i et område på 45 000 kvadratmeter hvor 2500 frukttrær ble plantet. Rester av denne kultiveringen blir liggende på hull 1,2 og 9.
Stig Widell kjøpte godset i 1960, da jordbruket hadde vært leid i mange år og slottet ble forsømt når det gjelder den omsorgen som marinen hadde brukt blant annet som lagring. Fruktdyrkinga var berørt av sykdommer og ga dårlig avkastning. Derfor lot han 2. mai 1960 bulldozeren rive opp frukttrærne. Stig Widell hadde planer om å bygge en golfbane familieeiendom i Motala-området og så en sjanse til å realisere planene sine på Torreby. En veldig dristig plan for tiden.
I 1965 ble slottet renovert, som det fremgår av en artikkel fra Bohuslänningen: “Avgjørelsen om å renovere det store bygget er en av de vanskeligste avgjørelsene jeg har kjempet med. Jeg lurte på lenge om det var en mulighet til å skaffe eiendommen for å få et overkommelig beløp. Men så seiret restaureringsplanene mine. Det ville være dårlig om Bohuslän skulle tape det eneste slottet i landskapet ”. En veldig klok avgjørelse etter vår mening, takket være Stig.
På årsmøtet 10. november 1966 ble det bestemt at banen skulle utvides til 18 hull. Høsten 1968 spilles de nye hullene samtidig som klubben flytter inn i det «nye» klubbhuset Torreby slott.